Fôrallergi

Forallergi/matvareintoleranse kan oppstå like etter avvenning eller en gang i løpet av livet. Matvareallergi mistenkes først og fremst dersom man ser symptomer før 6 mnd alder eller dersom problemet oppstår for første gang etter 5-6 års alder. Men det kan som sagt oppstå når som helst i livet.

Symptomer

Kløe og slikking er hovedsymptomet ved allergi. Huden er svekket pga allergien og en stadig oppskraping av huden med klør eller tenner samt bløtgjøring ved slikking vil føre til at det utvikles eksemer, hud-betennelser og ørebetennelser.

Hunder kan få umiddelbare reaksjoner (minutter til timer) etter inntak av det de ikke tåler eller en forsinket reaksjon timer til dager etter. I de fleste tilfeller ses økt kløe evt med påfølgende betennelse/eksem. Noen gang kan man se at hele hodet hovner opp eller at det utvikles vabler over hele kroppen. Dette kalles urtikaria eller nesleutslett.

Hvor er allergier synlig?

Som en tommelfinger-regel kan man si at allergi ses på kroppens underside: på labber, på magen,i armhulene,under halen/analt,på haken,på undersiden/innsiden av ørelappen og i øregangen evt også rundt øynene. Ved fôrallergi/matvareintoleranse kan man også se oppkast,diare,økt antall avføringer,økt gassdannelse (raping/promping) osv., men dette er ikke et konstant fenomen. Hos hunder som kun har ørebetennelser er matvareallergi ikke uvanlig.

Hva kommer allergien fra?

Den allergiske reaksjonen ses først og fremst mot proteinene i maten (oftest animalske men også vegetabilske). Melkeprodukter, storfekjøtt, svinekjøtt og kylling er de vanligste allergenene men også egg, ulike kornsorter, vitaminer, tilsetningsstoffer osv. kan forårsake en allergi eller intoleranse-reaksjon. Det kan derfor være vanskelig å finne ut av hva det er hunden/katten reagerer på.

Eliminasjonsdiett for å finne allergener

I mange tilfeller vil veterinæren ønske å gjøre en eliminasjonsdiett. Dette er fordi forallergi/imatvareintoleranse gir akkurat de samme symptomene som atopi (allergi mot midd og pollen). Det er ikke mulig å skille de to lidelsene fra hverandre ved å se på dyret, men alder ved førstegangsutbrudd og enkelte symptomer som feks hyppig avføring og mye slikking rundt endetarmen vil forsterke mistanken om at det foreligger en matvareallergi og ikke en atopi. Endel hunder har imidlertid begge deler og da kan det være enda vanskeligere å finne ut av hva de reagerer på.

En matvareallergi er enkelt og billig å behandle i forhold til å teste og behandle for atopi (allergi mot midd eller pollen) og det anbefales derfor ofte å gjøre en streng diett som første trinn i hudutredningen. Dersom hunden blir bra i løpet av diettperioden og får tilbakefall etter avsluttet diett har man diagnosen og hunden vil forbli frisk så lenge den får riktig diett.

Om eliminasjonsdietten

En eliminasjonsdiett gjøres som regel ved å sette hunden/katten på et spesialbehandlet (hydrolysert) tørrfor i 8-10 uker. I noen tilfeller lager man en hjemmelaget diett bestående av ett protein og en karbohydratkilde som hunden ikke har fått før. En slik diett krever mer innsats fra eiers side og egner seg best til de små/mellomstore hundene.

UNDER DIETTPERIODEN FÅR DYRET IKKE LOV TIL Å SPISE NOE SOM HELST ANNET ENN DET HYDROLYSERTE TØRRFORET.

Hydrolysert boksmat eller hydrolyserte godbiter kan brukes om det er nødvendig hvis dyret nekter å spise tørrforet alene.

Ikke et eneste tyggebein, griseøre, middagsrest, brødskive, dentastix, kosttilskudd, smakstilsatt medisin eller noe som helst annet skal passere hundens munn. Den skal kun ha vann å drikke.

Medisinering

De fleste hunder vil få medisiner i tillegg til dietten de første ukene av diettperioden. Dette for å stoppe kløen og for at huden skal bli normal igjen. En diett alene vil ikke klare å normalisere en allerede betent hud i løpet av kort tid. Medisinene må aldri gis i leverpostei eller lignende så lenge dyret også går på diett. Bruk hydrolysert boksmat til å gi tabletter eller putt tablettene langt ned i svelget vha fingrene.

Etterkontroll

Etter at huden er blitt normal (skal bedømmes av veterinær på kontroll) avsluttes medisineringen og hunden/katten fortsetter på dietten alene i noen uker for å forsikre seg om at det ikke blir tilbakefall under denne perioden. Dersom tilbakefall ikke ses vil man så gå tilbake til den dietten den fikk før. De skal da få det tørrforet og de godbitene de fikk før diettperioden begynte. Spar på den maten du brukte før du ble bedt om å gjøre en diett slik at vi kan gjøre en provokasjon med den gamle maten.

Bedring under diettperioden

Dersom hunden/katten blir bedre under diettperioden og får tilbakefall etter provokasjon med gammel diett har den en forallergi / matvareintoleranse. Man kan enten velge å fortsette på denne hydrolyserte dietten eller man kan prøve seg frem med en og en matvare i uken og se hva den tåler og ikke tåler.Dersom den reagerer på en matvare går man 2 uker på streng diett igjen før neste matvare forsøkes.

Ingen endring under diettperioden

Dersom ingen fremgang ses under diettperioden eller dersom ingen forværring ses ved provokasjon med gammel diett er forallergi-diagnosen mindre sannsynlig og vi vil gå videre og ta blodprøver for allergi mot husstøv-og lagermidd samt pollen. Selv om dyret bare ble litt bedre under diettperioden er det verdt å gjøre en provokasjon med gammel diett. Noen hunder har både forallergi og atopi og ettersom bare en av lidelsene er behandlet vil man ikke få en fullstendig bedring under diettperioden.

Provokasjon

I de fleste tilfeller ses en økning av kløe eller et tilbakefall av hud- eller ørebetennelsen i løpet av den første uken etter provokasjon med gammel diett. Hos noen hunder ses reaksjonen allerede etter minutter hos andre tar det opptil 14 dager. Veterinæren skal være med på å bestemme om det ses en forværring eller ikke. Kom til kontroll like før det er på tide å endre diett og senest 14 dager etter provokasjon.

Hold kontakt med veterinæren gjennom kontroller eller telefonsamtaler hver 3-4 uke under en hudutredning.

Blodprøver

Det finnes blodprøve-tester som måler mengden antistoffer mot ulike matvarer men disse testene viser ofte mange falskt positive og falskt negative reaksjoner. De vil heller ikke kunne påvise en intoleranse-reaksjon da dette ikke kan måles i blodet. Vi anbefaler derfor normalt ikke å ta slike blodprøver.

Dersom det skulle være et sterkt ønske eller dersom man etter å ha gjennomført en diett eller flere uten å finne ut av hva det er den reagerer på, så kan det være aktuellt å forsøke slike tester likevel. Snakk med hudlegen vår om dette dersom det er noe du lurer på.

Les mer om allergi mot midd og pollen under artikkelen Atopi