Ørebetennelse

Ørebetennelse er et svært vanlig problem hos hund, men ses sjelden hos katt. Hos hunder med tilbakevendende ørebetennelser skyldes ca 80% av tilfellene en underliggende allergi. Det kan være allergi mot noe i miljøet ( husstøv- og lagermidd eller pollen) eller noe i maten den spiser. Som oftest ses ørebetennelser hos hunder som også har kløe og hudbetennelser/eksemer men hos noen er tilbakevendende ørebetennelser eneste symptom.

Symptomer på ørebetennelse hos hund

Ved ørebetennelse er kløe i øret eller hoderisting det mest påfallende symptomet. Når man løfter på ørelappen kan man se varierende grad av rødhet, fortykket hud, pigmentering og voksdannelse. Hos noen er symptomene svært kraftige og hunden har sterke smerter, hos andre ses kun milde symptomer med svakt rødhet og økt voksproduksjon.

Mange tror at hundens hengende ører er årsaken til at de får ørebetennelser. Det er feil! Om det var tilfelle skulle alle hunder med hengende ører hatt problemer og det er ikke tilfelle. Enkelte raser er mye mer utsatt enn andre. Dessuten skulle i såfall Schæferhunden, som er en av rasene med mye ørebetennelser, ikke hatt dette da den jo har stående ører.

Årsaker til ørebetennelse hos hund

Det finnes ulike årsaker til at hunder får ørebetennelser. Den desidert vanligste er at hunden er allergisk. Allergien fører til at huden i øregangen blir hoven og irritert. Hevelsen og irritasjonen fører til at øregangen blir mindre åpen og at voksproduksjonen ofte øker. Det igjen gjør at det kommer lite luft til i øregangen og det blir økt fuktighet her. Dette miljøet gjør at sopp og bakterier trives og formerer seg i store mengder. Overvekst av sopp og bakterier forsterker irritasjonen og hunden klør seg mer noe som igjen forværrer inflammasjonen i øret. Man kommer inn i en ond sirkel.

Andre faktorer som kan være direkte årsak til at en hund får ørebetennelser er at den smittes med øremidd, at det har kommet er fremmedlegeme ned i øret, at den har en arvelig sykdom som gjør at den produserer ekstreme mengder voks ( noen cocker spaniels), at den har en svulst eller polypp i øregangen som blokkerer for luft- og vokspassage eller at den har en autoimmun sykdom.

Faktorer som forværrer tilstanden eller gjør at den ikke blir bra av seg selv er arvelig trange øreganger, tunge,hengende ører, høy fuktighet i øret (hyppig bading), økt voksproduksjon, sekundær oppvekst av bakterier og sopp, spredning til mellomøret mm.

Tilbakefall

Alle hunder kan oppleve å få en og annen ørebetennelse i løpet av livet men dersom den får tilbakefall relativt kort tid etter en behandling eller dersom den får flere ørebetennelser i løpet av ett år er det som regel fordi det foreligger et underliggende problem og hunden må undersøkes og behandles på en annen måte enn bare med antibiotikaholdige øredråper.

Når du kommer til veterinæren med en hund som har hatt gjentatte ørebetennelser vil det ofte gjøres en generell sjekk av hundens helse samt at man ser på huden andre steder på kroppen. Deretter vil man undersøke ørene med et otoskop (lampe) for å se hvordan det ser ut i øregangen. Hundens øregang er 5-7 cm lang ( menneskets 1-2cm) og nokså trang så det er i mange tilfeller vanskelig å få oversikt over hvordan øregangen ser ut hele veien.

Økt voksproduksjon

Dersom det er økt voksproduksjon vil man ofte ikke kunne se indre del av kanalen og trommehinnen i det hele tatt. Det tas ut en prøve av ørevoksen med en q-tips og prøven undersøkes i mikroskopet med en gang for å se om det er øremidd, bakterier og/eller sopp tilstede. Noen ganger ses en kombinasjon av flere forhold.

 

Behandling

Ved å se på prøven med en gang kan man straks sette inn en målrettet behandling istedenfor å alltid benytte antibiotikaholdige øredråper og uten å måtte vente i flere dager på et dyrkningssvar. Det viser seg at det i svært mange tilfeller foreligger en inflammasjon (pga allergi) i øret og at det er overvekst av sopp og ikke bakterier.

Øredråper

Vanlige øredråper inneholder antibiotika, kortison og et soppmiddel. De fleste hunder vil derfor bli mye bedre av slike dråper men man bruker unødvendig antibiotika da hundene ofte ikke har bakterier i ørene. Når man bruker antibiotika vil man endre den normale hudfloraen noe som kan medføre fare for oppvekst av «sinte» eller resistente bakterier.

Behandlingsmetoder

I mange tilfeller behandles ørebetennelsen med en kombinasjon av kortison (tabletter eller øredråper), et soppmiddel eller antibiotika samt et ørerensemiddel. Øret skal kontrolleres 2-3 uker etter påbegynt behandling for å se om hevelsen i øregangen har gått ned,om soppen eller bakteriene er borte og om øret er blitt relativt rent.

Rensing av øret

I mange tilfeller er hevelsen og soppen/bakteriene borte men det er fortsatt mye voks tilstede. Økt mengde voks i øregangen vil øke faren for tilbakefall fordi det kan ligge sopp og bakterier innkapslet i voksen og fordi den normale utluftingen av øregangen er nedsatt. Det vil derfor i mange tilfeller være viktig å få renset ørene i narkose.

Dette er en tidkrevende og vanskelig jobb pga de trange forholdene i øregangen, men hos en del hunder særdeles viktig for å forhindre tilbakefall. Hos hunder med stor voksproduksjon må eier fortsette med regelmessige øre-renser hjemme etterpå.

Men selv om man renser opp og behandler den infeksjonen og inflammasjonen som foreligger der, og da vil det hos et individ med en underliggende allergi etter kortere eller lengre tid, (dager til måneder), bli tilbakefall fordi hevelsen i øregangen igjen øker .

Tett øregang

En tett øregang vil medføre sekundær oppvekst av mikroorganismer som igjen øker kløen og ubehaget. For å få kontroll med problemet må man finne den underliggen de årsaken og behandle denne. Du kan lese mer om hudutredning og andre hudproblemer under «hud-og ørelege» et annet sted på vår hjemmeside.