Sykdom og skade kan være av mer eller mindre alvorlig grad. Ofte vil det være slik at jo mer alvorlig jo vanskeligere er det å forutsi om dyret blir friskt eller ikke. Likevel kan veterinæren vanligvis gi en prognose, det vil si hvor sannsynlig det er at dyret blir friskt. Veterinæren foretar operasjoner og behandlinger for å bedre dyrets helsetilstand. Det vil imidlertid likevel kunne oppstå uforutsette komplikasjoner eller tilleggsproblemer underveis. Derfor kan det ikke gis noen garanti for at dyret vil bli friskt.

Vi anbefaler alle kunder å lese «Oppdragsbekreftelse» utarbeidet av Den Norske Veterinærforening – her finnes informasjon om oppdrag/behandling, prissetting, komplikasjoner og klagemuligheter. Ved spørsmål oppfordrer vi til å ta kontakt med oss via telefon eller mail.

The post informasjon om behandling appeared first on Asker Dyreklinikk.

NB! flere er ute av redet før de kan fly, f.eks. trostunger!

• Dueunger og skjæreunger er i redet 3 – 4 uker før de flyr ut, men «tigger» og mates fortsatt en tid etter at de kan forsyne seg og spise selv
• Kråkeunger trenger minst 4 uker i redet.
• Tårnseilerunger trenger 6 uker.
• Måker flyr etter 4 – 5 uker
• And- og gåsunger passes i 6 – 8 uker, og det tar lang tid før de kan fly.
• Ugleunger trenger 5 – 6 uker før de flyr, og er fortsatt avhengige av mat fra foreldrene noen uker. Noen hevder de ikke er helt forelderuavhengige før i 3mnd. alderen.

Vurdering av situasjonen før fuglen fjernes fra funnstedet

• Dersom ungen er for ung (f.eks. nyklekket med dun eller er uten fjør, og ennå med øynene uåpnet), utmattet eller på annen måte klart uegnet til å overleve, kan det forsvares å bare la den være der den er.
  Den ender da som føde for andre sultne skapninger. Det skjer som regel raskt, og er neppe mer pinefullt enn menneskers velmente forsøk på å holde fuglen i live. Vær også oppmerksom på at en medfødt defekt, som kan være vanskelig å oppdage, kan ha vært årsak til at ungen faktisk er skjøvet ut av redet av egne foreldre.

• Dersom foreldrene er i nærheten, og bare venter på «klar bane» for å komme ungen til unnsetning, så bør de få anledning til dette. Menneskers innblanding bør innskrenkes til å jage vekk katter og andre truende farer, og skape mest mulig rolige forhold omkring. Eventuelt kan det bistås med å gi ungen en litt tryggere plassering, der foreldrene fortsatt kan høre, se og gjenkjenne ungen. Dersom det dreier seg om en redeunge, og redet kan lokaliseres, bør selvsagt ungen helst bringes tilbake dit, men dersom dette er for vanskelig, går det kanskje an å rigge til et erstatningsrede så nær det opprinnelige som mulig. Men vær oppmerksom på at det for mange arter er naturlig og riktig å forlate redet før flygeferdighet er oppnådd. Folk plukker ofte opp trostunger velment, men feilaktig, i iver etter å «hjelpe».

• Den som plukker opp en fugleunge, bør selv være innstilt på det som kreves i den relativt korte, men til gjengjeld intense og ubeskrivelig givende tiden oppfostringen varer. 1 – 2 ukers intens matingsinnsats, og så noen roligere ukers oppfølging, der fuglen etter hvert må få anledning til å bevege seg mer fritt. Vær forberedt på skuffelse og sorg om oppfostringen ikke skulle lykkes, men unn deg til gjengjeld både glede og stolthet når det virkelig viser seg å gå bra. Et savn vil fuglen etterlate seg uansett, for adopsjonen er jo midlertidig, men minnene er uerstattelige.

Se www.fuglehjelpen.no for mer informasjon om førstehjelp, foring og stell av fugleunger.

The post Om fugleunger funnet ute appeared first on Asker Dyreklinikk.

Behandlingen skal skje i løpet av de siste 24-120 timene før grensepassering. Behandlingen skal attesteres av veterinær i passet. Du kan ikke lengre behandle selv!

Alternativt kan hunden behandles mot bendelorm minst to ganger med maksimum 28 dagers intervall før første innreise til Norge. Deretter behandles de minst hver 28. dag. Dette alternativet kan være hensiktsmessig for de som reiser ofte.

Husk å behandle hunden din også 28 dager etter siste behandling, selv om du ikke skal ut og reise på nytt.
Hunder med lovlig opphold i Sverige kan innføres til Norge uten at de er rabiesvaksinert, og de kan gå på grønt i tollen.

Kravet om bendelormbehandling ved innførsel av katter oppheves. Det vil ikke bli krav til pass og ID-merking for katter som kommer fra Sverige.

The post Reise med hund og katt i EU- nye regler fra 01.01.2012 appeared first on Asker Dyreklinikk.

Vi anbefaler at alle hannkatter kastreres. Hovedårsaken er at det er katteeierenes ansvar (også hannkatteierenes!!) å sørge for at det ikke fødes for mange kattunger i verden.Det kan være et problem å finne hjem til alle kattene som fødes og noen ender opp med å måtte avlive kattunger pga dette. Andre katter ender opp som villkatter med de problemer det kan medføre av sult og smerte for katten.

Grunner for å kastrere katter

En stor fordel med kastrasjon er at kastrerte katter holder seg mer i nærheten av hjemmet. Ukastrerte katter har en tendens til å vandre over store områder på jakt etter hunnkatter å parre. De kan bli borte hjemmefra flere dager i strekk og det gjør at det er større fare for at de ikke finner veien hjem eller blir påkjørt/skadet.

I tillegg vil ukastrerte katter i mye større grad sloss for å forsvare reviret sitt og dermed stadig ende opp hos veterinæren med betente bittsår som må renses i narkose og behandles med antibiotika.

Ukastrerte hannkatter har urin med sterk lukt og de har behov for å markere sitt territorium noe som kan være lite populært hos såvel eier som naboer. Etter kastrasjon forsvinner dette behovet for markering og urinens lukt blir mye mindre markant. Kattens rivaler vil heller ikke ha like stort behov for å markere på din tomt.

Hvordan foregår kastreringen?

Kastrasjon er en enkel operasjon som gjøres ved at man, i narkose, legger et lite snitt i huden over hver testikkel og fjerner disse etter å ha knytt over blodkarene. Såret sys ikke etterpå, og katten er stort sett seg selv dagen etter operasjonen. Det kreves ikke noe ekstraordinært tilsyn etterpå, utover at man følger med på allmenntilstand og matlyst, samt tar en liten titt på såret daglig for å se at det ikke er tegn til betennelse (rødhet, hevelse, utflod/sekret/verk). Om mulig, er det en fordel om katten holdes inne den første uken etter operasjonen.

Hvor tidlig bør katten kastreres?

Vi anbefaler kastrasjon fra 5-6 mnd alder men det er mulig å gjøre det allerede ved 3-4 mnd alder. Man bør være oppmerksom på at hormonene vil forbli i kroppen noe tid etter kastrasjonen og det tar noen uker før man ser «effekt» på uønsket adferd som vandring og urinmarkering. Katter kan parre og få kattunger opptil et par uker etter kastrasjon og bør ikke være sammen med en usterilisert hunnkatt i denne perioden.

Bakdelene ved kastrering av katt

Den største ulempen med en kastrasjon er at katten har lett for å legge på seg etterpå. Delvis skyldes det et redusert stoffskifte, delvis at den beveger seg mindre og derfor forbruker mindre energi.

Vi anbefaler at man kort tid etter kastrasjonen går over på et fôr for kastrerte katter. Dette fôret er mindre energirikt enn et vanlig fôr, men man bør likevel foreta regelmessig veiing av katten og gå over på et enda mindre energirikt fôr, dersom det blir nødvendig. Det er mye lettere å forebygge overvekt enn å slanke katten etterpå.

Husk at ikke alle dyr kan ha maten stående fremme hele tiden etter en kastrasjon. Man må ofte porsjonere ut en viss mengde fôr per dag. Glem heller ikke, at dersom det gis godbiter ved siden av, eller dersom katten er en ivrig musefanger, så vil man måtte redusere på tørrfôrmenden katten får tilgang til, enda noe mer.

Vi anser normalvekt for en hannkatt å være 4-5 kilo.

Urinstein etter kastrasjon

Noen katter kan utvikle urinstein etter kastrasjon. Dette skyldes trolig at de urinerer sjeldnere enn normalt fordi markeringsbehovet ikke lengre er tilstede. Dette problemet var vanlig før, men vi ser lite av det i dag, da de aller fleste kattefôr nå er regulert mhp innholdet av de mineralene som feller ut og gir urinsteinsproblemer.

Det forekommer imidlertid av og til, og katten vil da stadig sitte og trykke som om de prøver å urinere uten at det kommer noe ut. Dette er en tilstand som krever akutt hjelp da det er svært smertefullt og vil være dødelig i løpet av et par døgn. Katten vil etter at den har fått akutthjelp trenge spesialdiett resten av livet og de fleste fungerer bra på det.

The post Kastrasjon av Hannkatt appeared first on Asker Dyreklinikk.

Vi anbefaler at alle hunnkatter som ikke skal brukes i avl, steriliseres i ung alder.

Det er mange fordeler med å sterilisere hunnkatten tidlig. I tillegg til at man forhindrer at katten blir drektig vil man også i stor grad forhindre at den får jursvulster (brystkreft) og livmorbetennelse  når den blir eldre.

Når bør man sterilisere katten?

Dersom kattungen steriliseres ved 5-6 mnd alder er det liten sjanse for at den har rukket å få løpetid enda, og man behøver ikke å gi p-piller i perioden før sterilisering. Det er ingen tvil om at bruk av p-piller gir stor fare for utvikling av jursvulster hos eldre katter.

Dersom steriliseringen skjer før hunnkatten får sin første løpetid, vil ikke kroppen ha blitt utsatt for de hormonendringene som skjer i kroppen under puberteten, og faren for utvikling av jursvulster blir helt minimal. Det er, med andre ord, en myte at det er positivt for en hunnkatt å ha et kull før den steriliseres. Vi anbefaler derfor ikke at katten får et kull før den steriliseres, med bakgrunn i denne argumentasjonen.

Om steriliseringen

Vi bruker ofte begrepet sterilisering på inngrepet som gjøres for at hunnkatter ikke skal kunne få kattunger, men det er egentlig en kastrasjon. Vi fjerner eggstokkene eller både livmor og eggstokker gjennom et snitt midt under magen. Katten kommer seg som regel raskt etter operasjonen og vil allerede dagen etter i de fleste tilfeller «være seg selv».

Ettersyn etter inngrepet

Det kreves ikke annet ettersyn enn at man følger med på allmenntilstand og matlyst samt at man daglig tar en rask titt på såret for å sjekke at det ikke er på vei til å bli betent (såret skal ikke være rødt, hovent eller væske). Kun dersom katten slikker mye på såret anbefales det at den går med body eller skjerm- dette fordi mange katter opplever det som til dels svært ubehagelig.

Ettersom vi ser få komplikasjoner hos kattene som ikke går med body/skjerm, synes vi det er forsvarlig å sende katten hjem uten. Dersom du skulle ønske å være ekstra forsiktig, er det uproblematisk å be om at det settes på allerede ved henting av katten. Såret sys med innvendige sting så det er ikke nødvendig å komme til stingfjerning.

Vi regner såret som grodd etter 10-12 dager. Det  anbefales å holde katten inne i denne perioden. Det virker ikke som kattene har smerter etter steriliseringen, men for sikkerhetsskyld sender vi med litt smertestillende mixtur som skal gis i munnen de første dagene etter operasjonen.

Bakdelene med sterilisering

Den største ulempen med en sterilisering er at katten har lettere for å legge på seg etterpå. Stoffskiftet går ned og de beveger seg noe mindre.

Vi anbefaler at alle steriliserte katter går over på et fôr for steriliserte katter etter operasjonen. Det er fordi det er mindre energirikt enn et vanlig voksenfôr. Det anbefales i tillegg å veie katten regelmessig og å gå over på et enda mindre energirikt fôr dersom det blir nødvendig. Det er lettere å forhindre overvekt enn å forsøke å slanke en overvektig katt.

Husk at ikke alle dyr kan ha maten stående fremme hele tiden etter at de er sterilisert. Man må ofte posjonere ut en viss mengde fôr per dag. Glem ikke at dersom det gis godbiter ved siden av eller hvis katten er en ivrig musefanger så vil man måtte redusere tørrfôrmenden katten får tilgang til enda noe mer.

Vi anser normalvekt for en voksen hunnkatt å være +/- 4 kilo.

The post Sterilisering av Hunnkatt appeared first on Asker Dyreklinikk.

Hvordan blir dyret ID-merket?

Dyrene merkes ved at en liten mikrobrikke sprøytes inn under huden med en litt stor nål. Det kreves ingen narkose eller beroligende midler for dette.

Hensikten med microchip

Hvert dyr får sitt eget 11-sifrede nummer og dette nummeret registreres i en database med eiers navn, adresse og telefonnummer. Mikrochippen avleses med en mikrochip-avleser som alle veterinærer, politiet, Falken redningstjeneste, hundeklubber etc. har. Man kan på denne måten finne tilbake til hvem som er eiere av dyret dersom det skulle komme bort eller bli skadet og levert til veterinær eller politi.

ID-kort

Noen uker etter merking skal du få tilsendt et id-kort. Sjekk at alle dataene som er registrert stemmer. Dersom du ikke mottar dette kortet anbefaler vi at du, noen uker etter at dyret har blitt merket, går inn på www.dyreidentitet.no og sjekker at dyret er blitt registrert og at all informasjon som er registret på ditt dyr stemmer.

Umerkede dyr kan bli avlivet

Vi opplever dessverre av og til at umerkede og skadede dyr leveres til veterinær. Dersom dyret er hardt skadet og dyret ikke er merket, vil det i mange tilfeller bli avlivet. Dette kan skje selvom det med riktig behandling ville kunne være mulig å redde livet. Sørg derfor for at ikke ditt dyr avlives unødvendig ved å id-merke det!

Valper og ID

Valper id-merkes ofte av oppdretter før salg. Sjekk i dine kjøpspapirer om hunden er merket fra før eller be om at den merkes samtidig med at den får 12-ukers vaksinen. Katter merkes ofte i forbindelse med sterilisering/kastrasjon i 5-6 mnd alder men kan merkes før f.eks ved 12 eller 16 ukers vaksinen. Vi anbefaler at katter «tatoveres» med en M eller ID i øret i tillegg til chipmerkingen. Det gjør det lettere for folk å se at katten er merket og det øker sjansen for at den blir levert til veterinær eller politi. Øretatoveringen er smertefull og krever narkose, derfor gjøres det ofte i forbindelse med sterilisering /kastrasjon eller hvis katten av annen grunn må i narkose.

Kontaktinfo i chip ved salg/adopsjon

Dersom du skulle flytte, endre telefonnummer eller selge/gi bort hunden eller katten må du selv ta kontakt med Dyreidentitet for å gjøre endringer i de registrerte data. Dette oppdateres ikke automatisk via vårt datasystem.

Tidligere ble katter og en del hunder merket med en øretatovering, men pga. at denne i mange tilfeller ble uleselig etter noen år har vi nå gått bort fra denne merkemetoden. Dersom katten din er merket med øremerke fra før anbefaler vi at du sjekker om denne er leselig. Dersom den er blitt uleselig anbefaler vi deg å merke katten med mikrochip i tillegg.

Utenlandsreiser

Hunder og katter som skal reise utenfor Norges grenser skal være mikrochippet.

Programmerte katteluker

I dag blir det stadig vanligere å installere katteluker som kan programmeres til å gjenkjenne mikrochippen til dine katter og dermed forhindre at andre katter slipper inn i ditt hus.

Du kan lese mer om id-merking, hvordan man endrer data og søke på ditt dyrs nummer her.

The post ID-merking av dyr appeared first on Asker Dyreklinikk.

Hunder og katter vaksineres for å forebygge utvikling av alvorlig sykdom og for å redusere smittepresset i miljøet. Det er en enkel og billig forsikring mot at ditt dyr blir rammet av noen de mest alvorlige sykdommene vi ser.

Det er viktig at alle er med på å «dra lasset» ved å vaksinere sin dyr regelmessig. På den måten vil smittepresset i miljøet være lavt og det vil være liten sjanse for at de som ikke er vaksinert (valper og kattunger før 12 ukers alder, dyr med nedsatt immunforsvar, de som ikke tåler vaksiner osv.) blir syke.

Det er også viktig å ikke glemme å vaksinere de gamle hundene og kattene. Eldre dyr har dårligere immunforsvar og dermed er det større fare for at de ikke overlever dersom de skulle bli smittet.

Hunder vaksineres mot:

• parvovirus (en alvorlig oppkast og diaresykdom)
• hepatitt (smittsom leverbetennelse)
• valpesyke (ses ekstremt sjelden)
• kennelhoste ( veldig kraftig hoste med eller uten nedsatt allmenntilstand)

Vanligvis gis vaksine mot alle disse 4 sykdommene ved 12 ukers alder,1 år etter første vaksine og hvert 3. år fremover resten av livet.

Krav til vaksinasjon på kennel

I årene mellom hovedvaksinene vaksineres de fleste hunder med ren kennelhoste vaksine. Det har nå kommet en ny kennelhostevaksine som gis direkte på neseslimhinnen som nesedråper og som skal ha bedre effekt enn den tidligere vaksinen. Vår erfaringe er at vi nå ser betydelig mye mindre kennelhoste enn tidligere.

Det er krav om at hunder som skal på kennel må være vaksinert mot kennelhoste årlig. Det anbefales også at alle hunder som stilles ut, som skal delta i konkurranse eller som er i mye kontakt med andre hunder f.eks under lek på» hundejorder», er vaksinert.

Hvor ofte bør hunden vaksineres?

Alle hunder bør uansett få hovedvaksinen minimum hvert tredje år. Dersom du velger å ikke komme til en vaksine du har blitt innkalt til, vil du falle ut av innkallingssystemet. Du kan imidlertid ringe og be om at innkallingen forskyves fremover slik at du kalles inn etter tre år istedenfor. Dette må gjøres for hver gang du får en innkalling.

Når bør hunden få den første vaksinen?

Noen valper vaksineres mot parvovirus ved 8 ukers alder. Det er normalt sett ikke nødvendig, men anbefales dersom valpen lever i et miljø med stort smittepress eller dersom det er utbrudd av sykdom i nærmiljøet.

Ved utenlandsreise er det krav om vaksinasjon mot rabies. Ofte anbefales også vaksinasjon mot leptospirose.

Les mer om vaksinasjon ved utenlandsreise på www.mattilsynet.no

Katter vaksineres mot:

• kattepest (en alvorlig oppkast og diaresykdom)
• calisivirus ( luftveisvirus)
• herpesvirus ( luftveisvirus)
• evt clamydia (gis vanligvis kun til utstillings og avlskatter)

Når bør katten få den første vaksinen?

Kattunger skal grunnvaksineres ved 12 og 16 ukers alder og ett år etter grunnvaksinen. Alle katter bør få denne trippelvaksinen minimum hvert tredje år. Katter som skal på kennel eller utstilling skal vaksineres årlig mot luftveisvirusene (calisivirus og herpesvirus) og minimum hvert tredje år mot kattepest (panleucopeni).

De fleste katter vaksineres årlig mot luftveisvirusene men dersom du velger å ikke komme til en vaksine du har blitt innkalt til, vil du falle ut av innkallingssystemet. Du kan imidlertid ringe og be om at innkallingen forskyves fremover slik at du kalles inn etter tre år istedenfor. Dette må gjøres for hver gang du får en innkalling.

Ved utenlandsreise er det krav om vaksinasjon mot rabies. Les mer om vaksinasjon ved utenlandsreise på www.mattilsynet.no

The post Vaksinasjon av hund og katt appeared first on Asker Dyreklinikk.

Forsikring av kjæledyr

Årsaken til at det blir vanligere å forsikre dyrene er først og fremst at det er blitt store endringer i folks holdninger til det å holde og passe på et kjæledyr -flere er villige til å ofre endel for å gi kjæledyret sitt best mulig livskvalitet og et lengst mulig liv. I tillegg gjøres det i dag betydelig mer avanserte operasjoner og behandlinger og prisene på veterinærtjenestene har derfor gått opp sammenlignet med for 10-20 år siden.

Heller forsikring enn avlivning

Vi anbefaler alle våre kunder som kan risikere å komme i den situasjon at de må avlive kjæledyret, sitt fordi de ikke har råd til å betale for en akutt operasjon på 20-40 tusen kroner, om å forsikre dyret. Dersom dyret er forsikret betaler du en egenandel + evt. en avtalt prosentdel av skadesummen. Prisen på forsikringen og størrelsen på egenandelen varierer fra selskap til selskap.

Små kirurgiske inngrep kan også bli dyrt

Dersom en hund eller katt blir påkjørt og trenger avansert kirurgisk førstehjelp på en søndag (ulykker har en tendens til å skje utenom åpningstid!) med påfølgende oppstalling etter operasjonen samt rehabilitering i tiden etter operasjonen er det ikke uvanlig at vi ender opp i slike beløp. Selv et potekutt som må sys på en søndag kan fort komme opp i 4-5000 kroner.

Innhent tilbud på forsikring

Alle de store forsikringsselskapene kan forsikre kjæledyret ditt. Vi anbefaler deg å innhente tilbud fra flere og sammenligne priser og hva de dekker. Vær oppmerksom på at endel mindre selskaper har lavere forsikringssum men noen dekker bare opptil et visst beløp totalt og 10.000 kr brukes fort opp dersom du er så uheldig å få et kronisk sykt dyr. Noen selskaper dekker medisiner, også de som kjøpes på apotek, andre ikke. Noen selskaper forsikrer dyret ut hele livet, andre bare til de er 10 år- forståelig nok, da gamle dyr oftere blir syke. Ta slike forhold med i vurderingen når du skal velge forsikring.

Når bør man forsikre?

Vi anbefaler deg å bestille forsikring FØR dyret har fylt 4 måneder, da forsikringen da også i noen tilfeller omfatter medfødte og arvelige sykdommer.

ID-merking

Hvis du Id-merker dyret ditt med mikrochip vil du få tilbud om 3 mnd gratis forsikring. Dersom du takker ja til dette vil du innen utløp av perioden bli kontaktet av Gjensidige med forespørsel om du ønsker å fortsette forsikringen. Dersom du ønsker å tegne forsikring i et annet selskap kan du gjøre det i tillegg men vent ikke til hunden er over 4 mnd- for da er forsikringen mindre omfattende.

Du kan følge linker under for å lese mer om forsikring av dyr:

• www.agria.no
• www.gjensidige.no
• www.if.no

Det finnes også mange flere selskaper som tilbyr dyreforsikringer.  Snakk med ditt forsikringsselskap.

The post Forsikring av hund og katt appeared first on Asker Dyreklinikk.

De vanligste symptomene ved forgiftning er:

• Lokal hevelse på bittstedet
• Halthet
• Sirkulasjonsforstyrrelse (slapphet, blekhet, svak puls)
• Mage-tarmsymptomer (oppkast og diare)
• Lever og nyreskade kan utvikles senere.

Førstehjelp ved huggormbitt

• Hold dyret i ro
• La bittstedet være i fred
• Bær hunden til nærmeste transportmiddel om mulig.
• Det deles ofte ut «ormetabletter» (Prednisolon) til bruk som førstehjelp ved huggormbitt hos hund. Det finnes ingen bevis på at dette har noen positiv effekt og kan gi eier en falsk trygghet. Noen utelater å oppsøke veterinær fordi de har gitt kortison og det kan få fatale følger.

Behandling

Ulike typer behandling kan bli aktuelt avhengig av alvorlighetsgrad og dyrets allmenntilstand.

Det vanligste i dag er å gi:

• væskebehandling
• oppstalling/ro
• antihistamin (ev. Kortison)
• antibiotika- omdiskutert
• motgift/antiserum

Du kan lese mer om huggormbitt ved å følge linkene under:

Helsenorge.no
Dyreklinikk.no

The post Huggormbitt appeared first on Asker Dyreklinikk.

Ingen tilskudd fra staten

I Norge er vi så heldige at vi har et trygdesystem som tar hoveddelen av kostnaden ved et legebesøk. Når du betaler 250 kr hos din fastlege eller 500 kr hos spesialist for en konsultasjon vil staten betale legen det mange dobbelte av dette som kompensasjon for «tapt» inntekt. Vi som veterinærer får ingen slike tilskudd og blir nødt til å kreve hele beløpet fra dyreeieren. I tillegg er veterinærtjenester momsbelagt og det betyr at ¼ av beløpet du betaler går til staten og ikke til veterinæren.

Det koster å drive sykehus

En dyreklinikk vil i mange tilfeller fremstå som et lite sykehus for dyr. De flest klinikker har eget røntgenapparat og nå også i mange tilfeller digital fremkaller, egne blodanalysemaskiner, egen ultralydmaskin egen operasjonssal med utstyr for å kunne håndtere de fleste akutte operasjoner, egen tannunit og i noen tilfeller eget tannrøntgenapparat.

Veterinærene investerer i utstyr for millioner av kroner for å kunne yte maksimal service for sine pasienter. De flest vil oppleve å komme til konsultasjon med et sykt dyr og ha diagnosen og igangsatt behandling samme dag fordi alle apparater er innen rekkevidde. Det er ikke mange fastlegekontorer som kan tilby dette, og naturligvis vil man derfor måtte betale for at hunden og katten får rask og riktig behandling med en gang. Man slipper å måtte kjøre fra sted tilsted for å få tatt røntgen, ultralyd og blodprøver slik man gjerne må hvis man oppsøker fastlegen med en symptomer der diagnosen ikke kan stilles med en gang.

Stille raske diagnoser

Katter og hunder kan ikke prate og gi uttrykk for sine smerter eller sitt ubehag og kommer derfor i noen tilfeller nokså sent til veterinæren. Det er derfor ekstra viktig for oss å stille diagnosen raskt slik at vi kan operere dyret eller sette igang behandling samme dag. Hvis man skulle vente i flere dager på prøveresultater ville det for enkelte dyr være for sent.

Veterinærforsikring

For å unngå å måtte ta stilling til om man må avlive dyret sitt, fordi kostnadene ved en utredning eller operasjon er for store, anbefaler vi alle å vurdere å tegne en veterinær-forsikring.

Ettersom sykdom ofte kommer uventet trenger mange av våre kunder rask hjelp. Vi har så mange veterinærer tilstede til enhver tid at vi skal kunne ta oss av alle de som kommer uanmeldt med akutt skade eller trenger time på dagen, samtidig som vi ikke ønsker at de kundene som har bestilt time skal lide av dette. Det koster oss ekstra å ha nok veterinærer tilstede til å kunne hjelpe deg dersom du en dag skulle stå på døren med en påkjørt hund eller katt i armene.

Lange åpningstider

Asker Dyreklinikk har åpnet fra 08.00-19.00 på hverdager og 10:00-13:00 på lørdager. I tillegg har vil akuttvakt fra 19.00-22.00 på hverdager, fra 13.00-18.00 på lørdager og fra 12.00-16.00 på søndager.

Mennesker med erfaring og kompetanse

På en større dyreklinikk vil du i de fleste tilfeller møte et team av veterinærer og dyrepleiere som alle har hhv 6 årig veterinærutdannelse eller 2-3 årig dyrepleierutdannelse samt i noen tilfeller videreutdannelse innen spesielle fagområder. Det veterinære fagområdet er enormt stort og alle kan ikke være flinke til alt. Det er derfor viktig å tenke på at dersom man går til en klinikk med flere ansatte vil det være større sjanse for at man kommer til en som har interesse og kunnskap utover det normale på det området der ditt dyr har problemer.

Det billigste er ikke alltid det beste

Noen kunder «shopper pris» før de tar en avgjørelse om hvor de skal la dyret sitt behandles/opereres. Forståelig nok vil de fleste spare penger og det er jo ofte snakk om behandlinger for flere tusen kroner, men ville du selv latt deg operere av en uerfaren kirurg for å spare penger? Det er stor forskjell på hvilken operasjon som skal gjøres. De fleste klinikker tilbyr å gjøre bløtvevskirurgi ,dvs. fjerne kuler, sterilisere, kastrere, fjerne fremmedlegemer i tarm, urinsteiner osv.

De fleste har god nok kunnskap og nok erfaring til å kunne gjøre dette. Men endel veterinærer tilbyr seg å gjøre relativt kompliserte operasjoner uten å nødvendigvis ha kompetanse og erfaring god nok. Du bør være klar over at det er få veterinærer som faktisk har en kirurgisk utdannelse utover den veterinære grunnutdannelse. Mange har tatt ulike kursserier for å lære seg de ulike teknikkene, men dersom man ikke opererer mange hunder blir man aldri en god kirurg. Tenk deg derfor om før du bestemmer deg for å velge et kirurgisk inngrep basert på pris og ikke erfaring. Det sier seg selv at de største klinikkene som får mange henviste pasienter og som dermed daglig utfører avansert kirurgi i mange tilfeller vil ha bedre resultater-rett og slett fordi øvelse gjør mester. Jeg ville ikke operert knærne mine hos en som gjør det 5 ganger i året…

Tenk godt igjennom dine valg

Tenk også over om du vil la ditt dyr opereres på en klinikk der det kun er en veterinær tilstede og kanskje ikke engang en dyrepleier/assistent. Hvem passer på hvordan dyret har det under narkosen mens veterinæren opererer og hva skjer om dyret får pusteproblemer eller hjertestans midt under operasjonen? En enkeltstående person vil ha liten mulighet til å klare å gjøre alle de riktige tingene for å få hjertet igang igjen.Tenk over om du synes det er verdt å ta denne ekstra risikoen for å spare noen hundrelapper.

The post Hvorfor er dyrlegen en «Dyr lege»? appeared first on Asker Dyreklinikk.