Husk før du ringer veterinær: Arbeidsdagen for en veterinær varierer mye. Enkelte dager har han god tid, andre dager er meget lange og anstrengende.
På de mest hektiske dagene er det umulig å gi hjelp samme dag som sykdomsproblemene har dukket opp. I slike situasjoner er det særdeles viktig å skille mellom de tilstander som må behandles raskt, og de som uten særlig risiko kan utsettes – eller som ikke behøver dyrlegebehandling i det hele tatt.
Det kreves mye av dyreeieren
Den som i første rekke skal hjelpe veterinæren til å foreta en riktig prioritering, er dyreeieren selv. Men desverre, opplysningene som veterinæren greier å få ut av telefonkonsultasjonen kan være mangelfulle. Den som ringer har kanskje ikke sett det syke dyret i det hele tatt, eller vedkommende har ikke festet seg med de symptomer som er mest vesentlige.
Mye å passe på før du ringer veterinæren
Den som ringer til veterinæren skal – så sant det lar seg gjøre – alltid gjennomføre en liten undersøkelse av hunden slik at det kan svares på de fleste spørsmål som veterinæren måtte komme med. Du kan da kanskje spare dyrlegen for en unødvendig konsultasjon – og deg selv for unødig tidstap og ekstra utlegg.
I det følgende er det listet opp en rekke spørsmål veterinæren ofte vil stille når du ringer om et sykdomsproblem:
Totalinntrykk av allmentilstanden
- Er hunden veldig slapp? Kvikner den til når du går tur? Viser den interesse for omgivelsene ute?
- Står og går den på vanlig måte?
- Er blikket normalt og er nesen kald og fuktig? Ved sjukdom (feber) er ofte nesen tørr og varm.
- Er temperaturen normal? Normaltemperaturen er 38-39°C.
- Puster hunden normalt? Hunder under 1 år puster ca. 15-22 ganger pr. minutt, eldre 10-18 ganger pr. minutt.
- Spiser og drikker den som normalt?
- Er det påvist noen hevelse et eller annet sted? Ved bitt/stikksår uten særlig blødning kommer hevelsen gjerne etter 2-3 døgn.
Sykdommens varighet
- Hvor lenge har tilstanden vart?
- Har du sett liknende symptomer før?
- Har hunden vært syk på andre måter, og når ble den behandlet sist?
- Har vekten endret seg i det siste?
Kan du svare på overstående spørsmål, vil som regel veterinæren kunne avgjøre om det er behov for omgående behandling eller ikke.
Nøl aldri med å ringe til veterinæren når du oppdager noe unormalt. Vær beredt til å gi veterinæren den informasjonen som trengs – og som du alltid kan gi dersom du har lært hjemmeleksen din.
Ring alltid dyrlegen straks når du oppdager/påviser
- Feber med nedsatt aktivitetstrang.
- Plutselig opphørt/nedsatt matlyst.
- Uproduktive brekninger- spesielt hvis også oppblåst mage.
- Tydelig slapphet kombinert med nedsatt matlyst.
- Langvarige brekninger/oppkast.
- Langvarig diaré, eller diaré forbundet med feber og nedsatt matlyst.
- Øye- eller ørebetennelse som hunden er plaget av.
- Unormal utflod fra skjeden.
- Unormal farge på urin eller avføring.
- Unormal drikkelyst.
- Opphørt avgang av urin og avføring.
- Tydelige og varme hevelser som oppstår innen et døgn.
- Muskelstivhet (unormal gange) kombinert med forhøyet temperatur.
- Tegn på fremmedlegeme i munnhule, svelg og spiserør (lukt eller spytt og fråde fra munnen).
- Gradvis, men klar nedgang i vekt eller langvarig spisevegring.
- Bittsår, og selvfølgelig ved alle alvorlige skadetilfeller med beinbrudd og/eller blødninger.
Observér hunden nøye før du ringer veterinæren, kanskje over dager, når du oppdager/påviser:
- Diaré uten særlig feber og nedsatt allmentilstand (skyldes ofte overforing eller dårlig mat)
- Følbare svulster som ikke kjennes varme (merk hvor raskt de vokser)
- En eller annen unormal tilstand som ikke påvirker allmentilstanden.
En rekke av hudlidelsene bør en observere særlig nøye. Symptomene som kan observeres under en enkelt konultasjon må nemlig ofte suppleres med opplysninger fra hundeeieren dersom veterinæren skal ha rimelig sjanse til å stille en riktig diagnose. Dermed blir hundeeieren i høyeste grad medansvarlig for at det blir stilt en riktig diagnose tidligst mulig i sykdomsforløpet.
God informasjon til veterinæren er hjelp til selvhjelp.
